Analoge maskiner – fra fortid til fremtid?

Analog_Computing_Machine_GPN-2000-000354

Analog_Computing_Machine_GPN-2000-000354De fleste mekaniske, analogiske regnemaskiner har gjort nytte av roterende deler for å flytte variabler fra en mekanisme til en annen. Et alternativ har vært å bruke et system av kabler og tau, som blant annet har vært brukt i en maskin til å forutsi tidevannets bevegelser.

For de som snarere lurer på hva en analog regnemaskin egentlig er, kan det sies slik at det er en regnemaskin (eller datamaskin) som bruker forskjellige aspekter av fysiske fenomener til å lage modeller av regnestykker som skal beregnes. Ulike kvantiteter representeres altså fysisk, heller enn symbolsk som i en digital datamaskin. En analog maskin bruker ikke diskrete verdier i det hele tatt, og kan heller ikke gjennomføre alle oppgaver med konsekvent samme resultater. Dette gir både muligheter og utfordringer som er litt annerledes enn med digitale maskiner.

Inntil for om lag et halvt århundre siden var analoge maskiner mye brukt både i vitenskapens verden, i industrien og til militære formål. På den tiden var det ikke slik at de digitale maskinene alltid kunne utføre disse oppgaven like godt og effektivt. Etter hvert kom imidlertid den digitale utviklingen i slikt driv at mye av den mekaniske teknologien på dette området endte opp med å bli overflødiggjort. På noen områder, som for eksempel i ledningssystemer for krigsskip, er det fortsatt gjerne analoge maskiner som er i bruk på grunn av tradisjon og velkjent pålitelighet. Likeledes er gjerne computeren på et fly analog.

Nå er det imidlertid mye som tyder på at analoge maskiner har en fremtid, takket være utviklingen av det som kalles VLSI eller “Very Large Scale Integration”. Denne teknologien går ut på å sette sammen tusenvis av transistorer på en enkelt brikke. Med denne utviklingen vil helt nye muligheter åpne seg opp for en teknologi som mange hadde sett på som utdatert, hvilket sier mye om hvor uforutsigbar den teknologiske utviklingen egentlig er.